Jeg føler jeg har blitt med i gjengen
Annette Bildøy | 20. august 2026
Oskar og Sindre begynte i Trafsys samme dag, én rett fra skolen, én med to år i arbeidslivet. 17 dager senere er de allerede i gang med reelle prosjekter innen vei og tunnel, samtidig som de følger et strukturert opplæringsløp for å bli kjent med systemene, teknologien og måten vi jobber på.
På vei til jobb fra Askøy kjører Sindre forbi veiarbeid og tunnelarbeid nesten hver dag.
– Det blir mer og mer av det. Dette er en trygg jobb inn i fremtiden, sier han.
Nå sitter han selv på innsiden av den utviklingen. En av hans første oppgaver er vindmåling på Måløybrua, der han programmerer PLS-er som inngår i løsningen som skal overvåke vindforholdene på broen.
Det er reelt arbeid i et reelt prosjekt, allerede fra 2. arbeidsdag.
To ulike veier inn i automasjon
Oskar visste tidlig at han ville gå yrkesfag, men ikke nødvendigvis elektro. Kombinasjonen av teknologi og problemløsing gjorde at han etter hvert valgte automasjon. Han tok fagbrev og fortsatte på fagskolen i Ålesund på automasjonslinjen.
Før han begynte i Trafsys hadde han to års erfaring fra arbeid med kraner, der han blant annet jobbet med motorer, sensorer, skap og PLS-er. Den praktiske systemforståelsen har han tatt med seg direkte inn i den nye jobben.
Sindre valgte automatisering og robotikk ved Høyskolen på Vestlandet (HVL) fordi fagområdet var fremtidsrettet og ga gode jobbmuligheter. Under utdanningen ble særlig programmering, instrumentering og måleprinsipper favorittområder. Han har også jobbet som studentassistent ved HVL.
– Programmering er nok det jeg liker aller best. Nå lærer jeg også mye om nettverk – hvordan utstyret og de ulike systemene henger sammen og kommuniserer med hverandre.
De kommer altså inn med ulike styrker. Det merkes i arbeidshverdagen.
Kompetansen tas i bruk fra start
For Sindre er Trafsys den første faste jobben etter utdanningen. Likevel er veien kort fra det han har lært til oppgaver som faktisk skal leveres i et prosjekt.
På Måløybro-prosjektet programmerer han i CODESYS på WAGO-utstyr, med Simon Strandvold som faglig sparringspartner underveis.
– Jeg har allerede stilt Simon mange spørsmål, noen dumme, sier han og ler.
Det er rom for å spørre, men også en forventning om å tenke selv, sette seg inn i problemstillingen og finne løsninger.
Oskar kjenner igjen det samme.
– Folk styrer mye selv her. Man får tenke og være med på å finne ut hvordan ting skal løses.
De to oppdager også at ulik erfaring gir verdi.
– Jeg lærer mye av Oskar når det gjelder oppkobling og hvordan ting henger sammen fysisk, sier Sindre.
– Og jeg lærer programmering av Sindre, sier Oskar.
Kompetansen går med andre ord begge veier. Den ene har erfaring fra praktiske installasjoner og anlegg, den andre kommer inn med fersk kunnskap fra utdanningen.
Opplæring steg for steg
Å få ansvar tidlig betyr ikke å bli overlatt til seg selv.
Oskar og Sindre følger Trafsys sitt onboardingprogram med planlagte faglige gjennomganger og opplæring i systemene de skal arbeide med. De har blant annet fått innføring i hvordan et prosjekt gjennomføres fra start til slutt, teknikken i tunnel, PLS, nettverk og hvordan de ulike delene av løsningene henger sammen.
Begge har også fått mentor.
– Her er det orden på ting. Det er en skikkelig plan for opplæringen og systematiske møter underveis, sier Oskar.
De har allerede fått tilgang til Vegvokteren, vårt SCADA-system som brukes av Vegtrafikksentralen til styring av trafikk i tunnel og på vei. Foreløpig handler det om å forstå systemet, sammenhengene og hvordan det brukes.
– Det er mye å sette seg inn i, så det er fint at ting kommer i riktig rekkefølge, sier Sindre.
Slik blir ny kunnskap koblet sammen med oppgavene de allerede arbeider med. Etter hvert som de blir kjent med systemene og arbeidsmåtene, kan de også ta ansvar for mer.
Om et år håper jeg å ha fullført et vellykket prosjekt helt selv. Oskar Storedale, automasjonsingeniør Trafsys
Lite selskap med stort fagmiljø
Trafsys er en relativt liten organisasjon, men automasjonsmiljøet rommer medarbeidere med lang erfaring og kompetanse på mange ulike teknologier og systemer.
– Det er veldig smarte folk her. De er interesserte i det de jobber med, har mye erfaring og er skikkelig flinke, sier Sindre.
Oskar trekker særlig frem viljen til å dele kunnskap.
– Folk liker veldig godt å lære bort. Spør du om én ting, forklarer de gjerne mer rundt også, slik at du forstår sammenhengen.
Dørene til kontorene står åpne, og veien er kort til den som kjenner teknologien eller prosjektet best.
Men det faglige nivået er bare én del av det de har lagt merke til.
– Her møtes vi i lunsjen, og vi har det veldig hyggelig. Jeg føler jeg har blitt med i en gjeng, sier Oskar.
Sindre er enig.
– Det er veldig god stemning. Folk virker som de trives med det de holder på med.
Oskar har satt seg et konkret mål:
– Om et år håper jeg å ha fullført et vellykket prosjekt helt selv.
Sindre nikker, han kjenner seg igjen i det.
Klatring, trening og kebab
Utenfor jobb bruker Sindre gjerne tiden på treningssenteret eller sammen med venner.
Oskar klatrer mye, både inne og ute. Åsane Arena er en gjenganger innendørs, mens Sotra er blant favorittene når været tillater klatring ute.
Én interesse har de allerede funnet ut at de deler: en god kebab.
Hvor den beste finnes, er det derimot ingen enighet om. Oskar holder på Bønes Pizzeria. Sindre foretrekker Venezia Pizzeria på Råstølen.
Den diskusjonen får foreløpig stå uløst.